Snuski

Født sommer 2003

Død 08.08.2013

Jenta med den store personligheten!

Snuski var en katt som vi overtok av en venninne av meg. Venninnen min måtte flytte fra mer landlige omgivelser til et mer urbant miljø og derfor kunne ikke kattene hennes være ute lenger. Det var ikke sunt for kattene som var vant til å komme og gå som de ville. Så da jeg flyttet i min enebolig på landet tok jeg til meg kattene og Snuski var en av disse.

Hun var et totalt matvrak og løp alltid raskest av alle kattene til kjøkkenet når hun hørte at kjøleskapsdøra ble åpnet. Favoritten var kokt skinke eller roastbeef og da kunne hun formelig utføre sirkustriks for å få en godbit.

Da venninnen min fant Snuski på gaten alene som kattunge var hun kanskje ikke mer enn 6-8 uker. Som følge av dette utviklet Snuski et suttebehov og hvis man hadde ullpledd (eller pelspledd) minnet dette henne om varmen av kattemoren. Da ville hun gledelig ligge og sutte på ullpleddet mens hun "trampet".

Hun var nok ikke den mest tålmodige katten og var veldig lunefull, men vi lærte fort å tolke tegnene hennes og da gikk det som regel fint. Så snart hun snudde ryggen til etter litt kos var det ikke vits å fortsette med kjærtegn. Da fikk man fort merke at man hadde tatt seg friheter.

Hun var en fremragende musejeger og jaktet når hun var i humør til det. :-)

Snuski ble Lucas sin redning når Hermine døde og de ble bestevenner og sov ofte sammen. Lucas sørget over Snuski også etter at hun gikk bort.

Snuski var en ganske smart katt som kunne åpne dører når hun selv ville ut. Hun pleide å sitte foran hagedøren og be om å få lov til å gå ut, og hvis jeg mente det var for sent, sa jeg nei. Da ville hun bare se på meg med DET blikket, vifte irritert på halen og gå gjennom stua ut i gangen og åpne utgangsdøra og stikke av. Så der fikk jeg! :) Etter dette måtte vi begynne å låse døra på kvelden for å forhindre at hun skulle gå ut for sent.

Det hendte ofte at Snuski sto og ventet på meg når jeg kom hjem fra jobb. Da kom hun løpende rundt hushjørnet og sto pent og ventet til jeg hadde parkert. Deretter kom hun til fører siden og ventet til jeg åpnet døren. Da måtte hun ha litt kos og hun ville nok ha matmor litt for seg selv før vi gikk inn.

Men utpå sensommeren 2013 kom Snuski ikke hjem en kveld. Det hadde hendt tidligere at hun hadde overnattet ute, men nå regnet det ute og jeg visste at hun ikke likte å gå ut når det regnet. Hun hadde blitt veldig tynn plutselig over en ukes tid samt at pelsen hennes mistet glansen. Jeg hadde derfor planlagt en tur til veterinæren. Da hun ikke kom hjem påfølgende dag og natt planla vi en leteaksjon neste dag. Men neste morgen ringte nabodamen vår og sa at det lå en katt utenfor inngangsdøren hennes, var den vår. Jeg forsto det slik at katten var i live, så vi tok med bur for å prøve å fange henne og ta henne med hjem. Men da vi kom til naboen viste det seg at det VAR Snuski, men at hun dessverre var død.

Jeg kunne ikke finne noen tegn på at hun var påkjørt eller hadde blitt angrepet av noe annet dyr, så konklusjonen ble at hun døde av naturlige årsaker. Det gikk heldigvis fort.

Snuski ble gravlagt på tomten vår.

Vi fikk oss mange en god latter med Snuski i huset, man skal lenge lete etter hennes like.

Hun er dypt savnet.

Tilbake til "Til minne"